Trumps indre kjerne

Ofte vil nyhetskanalene i USA dra ut enkelte saker med time etter time av analyse og spekulasjoner når ny informasjon ikke kan legges frem. Med den nye administrasjonen er det plutselig nyttig å ha 24/7 nyhetsdekning. Kanalene forsøker å dekke alt fra Trumps anklagelser av overvåking og presidentens intervju med Tucker Carlsen, Maddows fremlegging av en del av Trumps selvangivelse, helsereformlovgivningen, Tillersons tur til Asia, og nå budsjettforslaget.

Det virker som om administrasjonens kjerne er fortsatt i førersete. Budsjettet leses som et dokument skrevet av folk som nekter å erkjenne nyanser og ser heller på verden i svart og hvitt. Statlige institusjoner og regulering truer økonomisk vekst og personlige frihet, og dermed burde i stor grad fjernes. Støtte til kultur og offentlig kringkasting er en bastion for liberale tankegods og burde fjernes. Klimaendring er hverken reel eller truende, og dermed er forskningen på dette unødvendig. Det er ingen vits i å gi penger til våre fiender eller støtte opp under internasjonale institusjoner som ikke tjener USAs interesser direkte, og dermed burde begrenses.

Mange konservative politikere ville sagt seg enig i mye av dette, men likevel kunne forstå at noe av det var verdifull. Fremfor total slakt, ville mer forsiktige og ansvarlige politikere heller foreslått gradvis nedskjæring. Likevel har det vært åpenbart lenge at USA ikke klarer å redusere underskudd ved å kutte den ikke-velferd/ikke forsvar delen av budsjettet – det er tross alt kun en fjerdedel av det hele. Mens det tydeligere kuttet i budsjettet for å redusere utgiftene, er dette budsjettforslaget klart ideologisk. Det signaliserer tankegods til Steve Bannon og hans ønske om å bygge ned den administrative staten.

Andre signaler tyder på at den indre kjernen av Bannon, Kushner, og Miller holder makten i administrasjonen. Denne uka ble sikkerhetsrådgiver H.R. McMaster overkjørt da han forsøkte å flytte Ezra Cohen-Watnick fra hans stilling (takket være Mike Flynn) i NSC. Tillerson og Mattis har også hatt slike opplevelser. Det er tydelig at selv McMaster står utenfor den indre kjernen og virker å ha begrenset innflytelse.

Fordi President Trump har aldri uttrykket noen sterke ideologiske meninger om hvilken politikk han ønsker seg, ser det ut som om i praksis at det er Bannon som fortsatt styrer. Det er trygt å si at hans standpunkt i mange saker er langt fra «mainstream» og mangler historisk eller akademisk forankring. Det blir svært interessant og se hvordan Republikanerne i Kongressen reagerer til budsjettet og hvilke kamper de velger å ta. Fordi Trump tilhengere støtter presidenten (og tolker bråket om Trumps usannheter i media som venstrevridd og usaklig) vil det være en reel risiko for at GOP representanter blir «primaried» dersom de ikke støtter blant annet den nye helsereformloven.

Trumps støtte hviler på et publikum som får sin informasjon fra blant annet Fox News, The Blaze, Newsmax og Breitbart. Og det er slett ikke tilfelle at hovedrådgiveren til Trump er nettopp en mann som kjenner slike velgere svært godt: Steve Bannon. De som håpet på at andre stemmer skulle nå frem til presidenten, må fortsette å håpe. Det er den indre kjernen som styrer.

Michael