Helsereform og polarisering

Det som utspiller seg nå i Kongressen er et perfekt eksempel av hvordan politisk polarisering forhindrer konstruktive løsninger til landets utfordringer.

Problemene med USAs helsevesen er komplekse og mangfoldige. I likhet med de fleste er jeg nokså kunnskapsløs om tematikken. Likevel virker det som om landet sliter med to hovedutfordringer: tilstrekkelig helseforsikring og astronomiske kostnader. Før Obama og Demokratene i Kongressen kjørte gjennom Affordable Care Act i 2010 ("Obamacare"), var det et tidligere mislykket forsøk under president Clinton.

Blant alle kampsakene som Republikanerne brukte til å motivere kjernevelgerne under Barack Obamas presidentperioden, var det ofte "Obamacare" som kongressmedlemmer og presidentkandidater raljerte mot. Den mest omstridte delen var den såkalte "individual mandate" - at folk var nødt til å kjøpe noen form for helseforsikring (som var helt avgjørende, siden friske folk måtte betale inn i systemet for å finansiere de syke...frem til de ble syke selv). Inntrykket av at føderale myndigheter skulle tvinge folk til å kjøpe forsikring og at staten skulle ta over helsevesen rørte på individualisme- og frihet-prinsippet som konservative velgere verdsetter.

I virkelighet var dette egentlig ikke et såpass stort ideologisk problem for Republikanerne. Som Ezra Klein skrev i 2012, kom ideen om et krav for å kjøre helseforsikring opprinnelig fra den konservative tankesmien Heritage Foundation. Et lovforslag i Kongressen med dette individuelle kjøpekravet fikk tverrpolitisk støtte helt frem til 2009 og helsereform forslaget til Obama (Obama selv var imot dette frem til han til slutt forsto at det ikke fantes en bedre løsning). Plutselig var GOP imot for taktiske politiske årsaker, og rettferdigjorde sitt nytt ståsted ved bruk av "motivated reasoning" - hovedfokus til Kleins artikkel (som er verdt å lese).

I åtte år har høyresiden kjempet mot Obamacare og lovet å fjerne lovverket. Men de har støttet på et (forutsigbart) problem. Befolkningen i USA var aldri imot de fleste elementene i ACA, og den "individual mandate" var (så vidt jeg forstår) en ubehagelig nødvendighet for å holde kostnadene lave for alle. Fra en Kaiser meningsmåling i fjor:

Republikanerne har i årevis brukt Obamacare som en kampsak som var taktisk lønnsomt, og er nå nødt til å gjøre noe for å oppfylle valgkampløftet. Men velgerne liker det meste som Obamacare har å tilby...så lenge det ikke kalles "Obamacare". Og til tross for sin langvarig motstand klarer ikke GOP å komme til enighet om hva de skulle erstatte ACA med. Ross Douthat har en fin sak i NY Times:

Those internal tensions that have given us the botch that is the House G.O.P.’s Obamacare alternative. It’s a piece of legislation caught betwixt and between: It includes enough in the way of tax credits and regulation to be labeled “Obamacare lite” by the party’s would-be ideological enforcers, but it also promises to throw many people off the insurance rolls — many Trump voters included — for the sake of uncertain policy goals. Its outline bears some resemblance to what the smartest conservative health policy thinkers favor, but it doesn’t want to spend the money (whether on risk pools or pre-funded health savings accounts or income-linked subsidies) that would make that approach politically viable. And its desire to spend less while keeping Obamacare’s most popular regulations (the ban on discrimination based on pre-existing conditions, above all) promises to make the risk of an insurance death spiral that much worse.

So it’s a bill that nobody on the right much likes: Not libertarians and not reformocons, not right-wing donors and not mushy moderates, not the Tea Party senators who promised full repeal and not the swing-state senators who well know that their own voters want the coverage expansion to endure. As for Americans who aren’t ideologically committed, forget about it: Passing the bill would be an invitation to a political beheading.

But in fairness to its designers, there was no bill that could have united all of the right’s disparate factions, because on health care policy, as on a range of issues, the Republican Party as an organism does not know what it believes in anymore.

Michael