Media krig

Etter at etterretningskomiteene i kongressen i dag konkluderte at det ikke finnes bevis for President Trumps anklagelse om overvåking under fjorårets valgkamp, var journalistene i den Hvite Hus klar for en ydmykende uttalelse fra talsmann Sean Spicer. Dette fikk dem i hvert fall ikke. Mens journalistene kranglet med Spiser om innholdet og meningen bak Trumps uttalelser, havnet diskusjonen på et nivå der det blir intens uenighet over hvorvidt wiretapping og «wiretapping» tolkes på forskjellige måter. Gjentatte ganger anklaget Spiser journalistene for forskjellsbehandling og ensidig dekning av Trump.

I dag snakket jeg med en høyt utdannet og middelklasse bekjent som har alltid vært et pålitelig barometer for «mainstream» republikansk tenkning. Fjorårets valg var vanskelig for ham. Han uttrykte den samme dype forakten for Clinton familien som jeg kjenner godt fra Rockingham County, men han klarte heller ikke å stemme for Trump (ustabil personlighet, uerfaren, osv). Til slutt ble det et av de mindre partiets kandidater som fikk stemmen hans. Likevel, det som virkelig engasjerte ham og overtok hele samtalen var medias urettferdige dekning av Trump. Etter hans mening fikk ikke presidenten en reel mulighet til å sette i gang hans arbeid, før media-angrepene kom. Igjen kom en slags «ta ham seriøs men ikke bokstavelig» og en forståelse for at presidenten forsøker å forandre status quo i Washington. Kompisen min er langt mindre opptatt av usannhetene og anklagelsene som journalistene fokuserer på, fordi han stoler ikke på motivasjonene bak slike nyhetssaker. Fra hans ståsted er dette bare en gjeng med liberaler som forsøker å forhindre presidenten fra den jobben han ble sendt til Washington for å gjøre. Og dette fra en nokså motvillig Trump tilhenger.

Dette tror jeg er viktig å ha i tankene når man følger med på nyhetsbildet fra USA.  Avisene som New York Times og Washington Post forsøker å dekke denne administrasjonen som de vanligvis (mer eller mindre) gjør ved å få frem informasjon om hva som foregår på innsiden, avslører usannheter og avdekke falske påstander. Men for mange konservative velgere (selv de som var skeptisk til Trump) ser dette ut som en lang rekke med urettferdige angrep på presidenten. De velger heller å se bort fra de meste av denne negative dekningen. Når vi sitter i Norge og lurer på hvordan Trump fortsatt har støtte ut blant befolkningen, dette er en av grunnene.

Det «balkaniserte» media  i USA har gitt presidenten en stor grad av handlingsfrihet. Negative mediadekning som før ville ha vært ødeleggende for en politiker ikke lenger har den samme effekten. Så lenge Trump snakker om kjernesakene til de «rust belt» middelklassevelgerne som støttet ham – det vil si arbeidsplasser og innvandring – kommer de til å gi ham en stor grad av slyngningsrom i andre saker. De vet at han er langt fra perfekt og sier en del rare ting, men mange velgere har en forventning at Trump kan bryte den «business as usual» politisk kabal i Washington. Trump har alltid vært flink til å ta kreditt for småseier og fremstiller svake resultater som suksess. Hvis Ryan og hans kolleger i Kongressen klarer å få gjennom en helsereform lovforslag (som er usikker per i dag) og Trump viser til flere småseier i løpet av året, vil oppfatninger av hans administrasjon spriker stort fra venstre til høyre.    

Michael