Når erfarne journalister som Walter Pincus skriver slike innlegg om dette, er det grunn til å undre:
I’ve covered many political scandals over the past 50 years, including Watergate, Iran-contra, and the Clinton impeachment, but the past few weeks have convinced me this country may be on the verge of one that may top them all.Dan Balz i Washington Post tror heller denne saken kommer til å forsvinne. Trump gjør (som også er en klassisk tabbe - "It's not the crime, it's the cover-up") saken verre ved å gjøre det som han pleier, det vil si gå til motangrep med usannheter som "wiretaps" beordret av Barack Obama. Dette simpelthen forsterker inntrykket at han er villig til å si hva som helst. Jake Tapper oppsummering her:
David Ignatius skriver at selv om Trump tilhengere ser på mediets fokus på Russland som en slags heksejakt, er det viktig å komme til bunns i denne saken, også for Trump. Men:
Det er mye med denne saken som er langt fra normalt. Dersom Trump administrasjon hadde lignende forbindelser med en annen stat, ville saken vært ille. At det er Russland er ødeleggende, gitt den økende russisk press på europeisk sikkerhet og Putins stormaktpolitisk utfordring til USA. Valget blir fort enten støtte til presidenten eller bistand til en av USAs største geopolitiske konkurrenter.Trump’s defiance has put his presidency on a collision course with Congress and the FBI. Some supporters claim he’s facing a secret coup from an intelligence and foreign policy establishment that constitutes a despotic “deep state.” But really, Trump is confronting the orderly process we call the “rule of law.” Why is Trump so resistant to compromise? Does he fear the revelations that might eventually emerge? Or is this simply his perennial negotiating style — never bend, lest you diminish the tough-guy, always-a-winner image? We don’t know, but Trump is taking us to a dark place where we may find out.
Ikke bare støtter Republikanske velgere presidenten, men de stoler på ham langt mer enn Demokratene gjør, til tross for usannhetene. Derfor er det ikke like mye politisk press sammenlignet med en "vanlig" president. Når Breitbart og Fox News har en annen oppfatning av saken enn resten av den "mainstream media" kan Trump kommunisere kun innenfor universet som han og hans tilhengere tilhører. Dette undergraver selvfølgelig landets tillit til institusjoner og politiske prosesser ytterlig.
Når Senator Grassley avfeier behovet for uavhengig granskning tyder det på at GOP er ennå ikke klar til å gå imot presidenten. De har en del lovgivning som må iverksettes ennå. Dette får Robert Kagan (som er ingen Trump fan) til å appellere til hans partifeller i Kongressen til å granske saken:
It’s time for the party to put national security above partisan interest. Republican leaders need to name a bipartisan select committee or create an outside panel, and they need to do so immediately. They must give that committee the mission and all the necessary means for getting to the bottom of what happened last year. And then they must begin to find ways to defend the nation against this new weapon that threatens to weaken American democracy. The stakes are far too high for politics as usual.
Michael
Som Bret Stephens skrev i Wall Street Journal 31.08.2015 (Donald and the Demagogues) må man nå begynne å stille spørsmål også ved dømmekraften til de som ikke forstår hvor galt ting bærer av sted under denne presidenten. Her sitter en en president å kaster ut ytterst alvorlige beskyldninger mot sin forgjenger, via twitter tidlig en lørdag morgen, og det helt uten annet grunnlag enn påstander hos tvilsomme mediefolk som lever av konspirasjonsteorier. Med viten å vilje pisker USAs president opp motsetninger og konflikter i et samfunn som politisk preges mer enn noe annet av enorm polarisering og en svært giftig atmosfære. Det skal faktisk ikke så mye mer til fører vi kan være vitne til politisk begrunnet voldsanvendelse. Det burde være en presidents første plikt å bidra etter beste evne til å dempe det interne spenningsnivå og moderere allerede eksisterende motsetninger. Men Trump gjør altså det stikk motsatte. Han er ikke bare en helt annerledes politiker (ikke- politiker), han opptrer på en så impulsiv og ubalansert måte, at jeg ikke finner det noe merkelig om USAs etterretningstjenester skulle være av den oppfatning at presidenten utgjør en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet, og derfor opptrer deretter.
SvarSlettDet store spørsmål er hvordan en slik leder vil makte å håndtere kriser når disse med sikkerhet vil oppstå. Det er jo i slike situasjoner man har behov for å vise kjølig analytisk tilnærming, og handle på en rasjonell måte. Jeg begynner å helle i retning av at Stephens analyse er riktig, og at presidentens lederstil og personlighet utgjør et så alvorlig problem at vi nå står foran en større krise for det amerikanske demokrati. Jeg har den største tillit til USAs politiske system, og derfor vil systemet på sin måte også håndtere Trump når det måtte anses som nødvendig. Og fortsetter Trump slik han har gjort i denne avlyttingssaken kan det tidspunktet komme fortere enn man aner.