Det var tøft å se på gårsdagens pressekonferanse – jeg klarte selv kun å se på høydepunktene, og det var mer enn nok – uten å lure nok en gang på presidentens psykologisk tilstand. Det var så mye usammenhengende påstander at jeg måtte minne meg selv at Trump skulle tas på alvor men ikke bokstavelig (seriously, but not literally). Vi må huske at han ikke har erfaring som en politiker. Vi har blitt vant til en viss type språkbruk og «spin» fra Washington etter slike skandaler som Flynn saken ser ut til å bli. Trump klarer ikke å formulere seg på en måte som vi kjenner igjen. Ofte klarer han ikke å konstruere sammenhengende setninger. Derfor er det vanskelig å vite hva han mener og hva han tenker.
Hvis dette var en nyansert måte å avlede fra en politisk krise, ville jeg egentlig vært mer komfortabel. Men det ser ut til meg som om han – nok en gang – ikke vet helt hva som foregår i det Hvite Hus og forstår ikke helt de bredere implikasjonene av saker som Flynns kontakt med russerne, telefoner til Australia og Taiwan, og undergraving av NATOs artikkel fem. Vi kan bekymre oss over konsekvensene av hans språkbruk, men presidentens atferd kan ha en annen effekt. Det kan gjøre ham irrelevant. Dersom han ikke klarer å formulere et klart budskap som har innhold, kan det tenkes at Republikanerne i Kongressen blir mindre opptatt av å følge hans ledelse om politiske saker som innvandring og handelspolitikk. Ser vi tegn på dette allerede i nominasjonsprosessen med Puzder? En politisk irrelevant president vil ikke ha mye «juice» på Capitol Hill.
I tillegg har ikke Trump noe kunnskap om sikkerhetspolitikk. Han mangler en sikkerhetsrådgiver (og folk som Harward takker nei…som sier litt om sikkerhetspolitiske ekspertenes dom over det Hvite Hus og hva slags NSC Flynn har allerede satt opp) og National Security Council er ikke funksjonell. Presidentens forhold til den Presidential Daily Briefing og etterretningsbyråene er velkjent og urovekkende. Dette betyr at Trump får ikke god informasjon om sikkerhetspolitikk og dermed ikke har et grunnlag til å ta gode beslutninger. Det vil ikke ta lang tid før allierte og partnere i andre deler av verden ser at det ikke er noen vits i å høre på hva presidenten sier, dersom innholdet er stort sett meningsløst og virkelighetsfjern.
Presidentembetet har mye makt og Trump har mange verktøy som kan benyttes. Men presidentens «bully pulpit» har alltid vært viktig. Vil Trump gjøre seg selv irrelevant i innenrikspolitikk og isolert i utenrikspolitikk på grunn av manglende seriøsitet? Vil politikerne i Washington og andre verdensledere simpelthen finne andre løsninger når de vet at de ikke kan stole på Trump til å håndtere jobben sin?
Michael
Mye interessant her. I utgangspunktet tviler jeg litt på at en amerikansk president blir irrelevant for beslutningsprosessen og for formuleringen av utenrikspolitikken. Det kan skje, og jeg husker Bill Clinton som etter demokratenes valgnederlag i 1994 uttalte at man skulle huske på at presidenten fortsatt var relevant, noe som de fleste så på som uttrykk for at han var i ferd med å ikke være det. Nei, jeg tror mer på at Trump vil være relevant, og mer enn det, fortsette å prege sin administrasjon og det politiske miljø i Washington, og også verdenspolitikken. Synes måten Mattis opptrådte i NATO er en illustrasjon på den innflytelse som Trump faktisk har på am. sikkerhetspolitikk.
SvarSlettOg selv om Trump sliter med lave opinionstall så er det noe som sir meg at det er et gap mellom hvordan hans velgere oppfatter han og hvordan eliten og media oppfatter og fremstiller han. Det er høyst problematisk når en amerikansk president går løs på, og fyrer opp under mistilliten til, landets institusjoner. Men det nytter heller ikke å se bort fra det faktum at folk oppfatter at det er et sprik mellom slik de selv oppfatter verden rundt seg og slik eliten fremstiller den. Dette sprik gjør at mye av Trumps åpenbare løgner ikke oppfattes slik i opinionen.
Ok, mange sider ved Trump som er bekymringsfulle, og nok å diskutere i tiden fremover.