Det politiske landskapet og innvandring

Mens konservative politiker og aktivister samles rett utenfor Washington DC for den årlige CPAC konferansen (et innlegg om høyrefløyens fremtid kommer senere) er det noen viktige artikler å legge merke til om det valgpolitiske landskapet.

I løpet av de siste par tiår har en geografisk og ideologisk sortering prosess funnet sted. Demokratene har samlet seg enda mer i storbyene mens Republikanerne finnes i økende grad i landsbyene. Forskere er uenige om de grunnleggende årsakene til politisk polarisering, og mye kan skyldes ideologisk sortering (med andre ord, velgere som muligens vippet fra det ene partiet til det andre nå stemmer mer konsekvent). Mange peker også til sør-stats demokratene som byttet til GOP etter 1960-tallet. Likevel er tendensen klar: Demokratene er langt mer konsentrert i byene mens GOP er blitt et "bygde" parti.

2016 valg resultat på kommune nivå

Dette har åpenbare politiske konsekvenser, som Michael Gerson skrev etter fjorårets valg:

But here is the largest, long-term Democratic challenge: It has become a provincial party. It is highly concentrated in urban areas and clings to the coasts. But our constitutional system puts emphasis on holding geography, particularly in the House of Representatives and the electoral college. It is difficult for Democrats to prevail from isolated islands of deep blue. In 2012, President Obama won the presidency with fewer than 700 counties out of more than 3,000 in the United States — a historical low. Clinton carried a little under 500 — about 15 percent of the total...This is another way of saying that the Democratic candidate for president can’t prevail — at least at the moment — when she receives less than 30 percent of the vote from the white, non-college-educated Americans who live in the spaces between the cities.

En ny rapport tyder på at innvandring vil heller ikke nødvendigvis true republikanske muligheter i presidentvalgene, fordi (1) mange av innvandrerne flytte til områdene der Demokratene er allerede dominant, og (2) vi burde ikke forvente at disse grupperinger skal stemme Democrat (George W. Bush fikk tross alt 45% av hispanic stemmer i 2004). Valgmannkollegia belønner geografisk bredde fremfor total antall stemmer, og dersom disse trendene fortsetter kan vi se gode Republikanske resultater i Representantenes Hus og flere Republikanske presidenter som vinner det Hvite Hus uten å ha sanket flest stemmer.

Why did changing demographics not lead to electoral destiny for Democrats? Our report out this month provides several answers, starting with the fact that demographic change isn’t evenly dispersed. In our system of place-based government, unless millennials move to the rural South or the growing Latino population settles in equal measure across the Rust Belt, demography will take a long time....So while national demographic numbers may continue to shift relatively quickly, they won’t significantly affect electoral outcomes if the changes are concentrated in the same cities and counties that already go blue.  

Demokratene vurderer fortsatt hvordan de skal håndtere President Trump og den Republikansk-ledet Kongress, men det ser ut som de har tenkt å herme etter sine motstanderne og bli "the party of no". Fremfor kompromiss vil venstresiden tilfredsstille kjernevelgerne ved å kjempe og blokkere (a la Tea Party bevegelsen etter 2010). Uten sterk Demokratisk lederskap og med tanke på flere år med partiet som en brems til Republikansk politikk, er dette en oppskrift på enda mer fastlåst politikk. Det ser ikke ut til at den innenrikspolitiske situasjon i USA kommer til å forbedre seg. Heller tvert imot. Hver gang man tror landet har nådd bunnen, er det tydeligvis alltid lenger å synke.

Michael