K.T. McFarland advarer i et intervju med Financial Times at innen fire år kan Nord Korea potensielt utvikle et langtrekkende missil med en rekkevidde som kan nå USA. President Trump virker å ha mistet tålmodighet med Asias evig problembarn og har advart at tiden for snakk er over. Det er en krisepreget stemning over situasjonen - trusselen er alvorlig og noe må gjøres rask.
Dette er en av flere sikkerhetspolitisk "Groundhog Day" situasjoner. Siden Rumsfeld Commission i 1998 har det kommet flere advarsler om at nordkoreanske missiler kan treffe USA i løpet av fem år. Jeg argumenterte i en artikkel i CSP at denne forvridde trusselvurderingen som fokuserer på "worst case scenario" tenkning kan ha ført til dårlige beslutninger på flere fronter.
Med det sagt, har DPRK helt sikkert gjort teknisk framskritt siden Rumsfelds rapport for 20 år siden. Og når slike advarsler kommer med jevn mellomrom er de nødt til å bli sant før eller siden (selv en ødelagt klokke er korrekt to ganger om dagen). Disse konstante 5 års advarsler illustrerer i det minste at (1) det er svært vanskelig å få god etterretning om Nord Koreas missil program (2) det er svært vanskelig å lage et pålitelig langdistanse missil og (heldigvis) vanskelig å konstruere et atomstridshode, selv etter flere vellykkede atomsprengninger.
Nord Korea er en destabiliserende faktor i regionen og har vært en utfordring for flere amerikanske presidenter. President Trump har i det siste brukt store trusler som en forhandlingstaktikk uten at det har fungert. Det å skape unødvendig spenning ved å sikte mot en 4 års tidsfrist kan føre til en løsning i en situasjon som lenge har vært fastlåst...eller gjør det enda mer farlig. Det ser i hvert fall ut til at McFarland kan snart komme enda nærmere den sikkerhetspolitiske situasjonen i Asia. Har McMaster vunnet den interne kampen med det Hvite Hus?
Michael
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar