Senatet

Kongressen er i ferd med å krysse nok en uheldig grense som vil ha langsiktige konsekvenser. Denne uka vil Senator Mitch McConnell (R-KY) mest sannsynlig avlive en regel som ble iverksatt for å tvinge frem tverrpolitisk samarbeid i Senatet. Regelen om å kreve 60 stemmer for å avslutte debatt («cloture») for høyesterettsdommer nominasjoner – som ikke er i grunnloven, med ble lagt i 1917 etter den voldsomme debatten rundt USAs deltagelse i Første Verdenskrig – ble først fjernet av Senator Harry Reid i 2013. At denne taktikken ble kalt for «the nuclear option» forteller litt om hvor destruktiv det kan bli. 

Reid følte seg nødt til å forandre regelen etter at Republikanerne blokkerte nesten alt som Demokratene forsøkte å gjennomføre under President Obama (som minoritetspartiet har rett til å gjøre). Ved å bidra til en forlengelse av debatten for unngå en avstemming (en filibuster) om Gorsuch, har Demokratene nærmest tvunget McConnell også til å bruke denne «nuclear option». Demokratene skal sette i gang med en meningsløs filibuster i raseri over at McConnell og den Republikansk-kontrollert Senatet gjorde noe uhørt i fjor ved å nekte en avstemning om Obamas nominasjon til høyesterett for å erstatte Antonin Scalia. Partifellene vil se at Demokratene kjemper, selv om det er til ingen nytte. Reids regelendring var svært uheldig, men McConnells beslutning til å bryte en praksis som strekker tilbake til 1789 (Her er alle nominasjoner, med kun et tilfelle i 1968 som kan sammenlignes) var oppsiktsvekkende.

Senatet blir mest sannsynlig permanent forandret av dette. Det er få som tror at 60 stemmers regelen kommer tilbake for nominasjoner, nå at begge partiene har benyttet regelendringen. Det som kan nå skje er at 60 stemmers regelen kan snart fjernes også for vanlig lovgivning.  Dette kan ha dramatiske følger. I motsetning til Representantenes Hus har Senatet tradisjonelt sett vært et forum for roligere debatt:

Writing to Thomas Jefferson, who had been out of the country during the Constitutional Convention, James Madison explained that the Constitution's framers considered the Senate to be the great "anchor" of the government. To the framers themselves, Madison explained that the Senate would be a "necessary fence" against the "fickleness and passion" that tended to influence the attitudes of the general public and members of the House of Representatives. George Washington is said to have told Jefferson that the framers had created the Senate to "cool" House legislation just as a saucer was used to cool hot tea.

Uten denne «anker» beveger Kongressen vekk fra en konsensus-basert struktur og nærmere et parlamentarisk system som kan føre til enda mer ustabilitet og uforutsigbarhet. Svein skrev om sterke institusjoner som kunne tåle ukonvensjonelle politikere som Donald Trump, men institusjoner hviler på sterke normer og regler... og de forvitres både i det Hvite Hus og i kongressen.  Senatorer på begge sider forstår godt hva som er i ferd med å skje. Som Aaron Blake skrev i Washington Post i går:

Sen. Pat Leahy (D-Vt.) just helped seal the deal on a Democratic filibuster of Supreme Court nominee Neil Gorsuch. And in announcing he would be one of 41 senators to uphold it, Leahy admitted exactly what he was doing: Helping kill off whatever was left of the U.S. Senate he had known for much of his four decades in it. It was a pretty striking eulogy. 

“I respect this institution as much as anyone; I never expected to be here long enough to become the dean of the Senate, but I have,” said Leahy, who was elected in 1974. “And for those 42 years, I've devoted myself to the good the Senate can accomplish.” 

Then came the but. 

“But I cannot vote solely to protect an institution,” he said, adding that “I fear that the Senate I would be defending no longer exists.”

Michael